Analfabeten

En kvinne sitter ved sitt arbeiderbord i en klokke-fabrikk i Sveits. Det er Agota Kristof. I skuffen har Agota et ark og en blyant. Når tanken tar form, skriver hun den ned. Kvinnen kjenner ikke språket i landet, men hun skriver og tenker på det ukjente språket som er hennes fiende. På fabrikken er det for øvrig vanskelig å kunne snakke med hverandre: maskinene er for støyende. Man får snakket bare på toalettene, mens man røyker en sigarett i stor fart. Kvinnen forteller sin historie; det er en historie om eksil, om oppriving, om grusomheter. Hun vil si noe om seg selv, men for å gjøre det må hun finne på masker. Og slik, uventet, befinner vi oss inne i romanene hennes. Kvinnen blir av og til Lucas, Claus, Sandor, Line… Men bare for et øyeblikk. Vi befinner oss midt i en drøm eller i et tett minne fra barndommen hennes; bare slik kan forfatteren fortelle oss det hun vet. Men så vender vi alltid tilbake til det rommet, med klokketikkingen og lyden av nåtiden. Språket kvinnen snakker til oss i, valgte hun ikke selv. Det ble pålagt henne av tilfeldigheter, av omstendighetene. Hun vil gjøre det så godt hun kan. Det er en utfordring. Utfordringen til en analfabet. Datoer: - lørdag 28. november kl. 20:30 - søndag 29. november kl. 16:30