Kjære tilskuere

En kjærlighetshandling og minneverk signert av Danio Manfredini som setter opp historien om Arturo og Gino, to tidligere psykiatriske pasienter som deler en leilighet eid av Caritas. Mellom daglig rutine, sigaretter, matinnkjøp og aldri utsloknede drømmer pendler de to mennene mellom klager, ironi, visjonære innfall og øyeblikk av gjensidig forståelse, og fremkaller minner fra det psykiatriske fellesskapet de kommer fra. Gino forestiller seg et teaterstykke om verdens store temaer (revolusjon, teknologi, tro) i et forsøk på å sublimere sin lidelse og å sikte mot berømmelse; Arturo drømmer om et enkelt og normalt liv, en kommunal leilighet og kjærligheten fra en partner. Forestillingen er født av materiale samlet av Manfredini gjennom tretti år: manus diktet opp, videoer, tanker og bekjennelser fra virkelige pasienter, som gir stemme, verdighet og poesi til dem som lever i utkanten. Mellom venting, sårbarhet og begjær skildrer stykket tids- og eksistensoppholdet til de usynlige, og tilbyr et menneskelig og ømt blikk på dem som prøver å finne en plass i verden og leve et liv med mening og verdighet.