Giuliano Scabia

Giuliano Scabia var en av de mest originale dramatikerne, poetene og skikkelsene i italiensk teater på 1900-tallets andre halvdel. Hans søken forvandlet teateret til en møteerfaring, i stand til å forlate teaterbyggene for å bebo torg, skoger, sykehus, skoler og landsbyer. Sceniske gjenstander er en del av hans arbeid: store figurer, fantastiske dyr, trær, kjerrehjul og symbolske skapninger som ikke bare er scenografi, men redskaper for relasjon og fortelling. Verk som L’Albero dei poeti eller Marco Cavallo, født i 1973 inne på det psykiatriske sykehuset i Trieste sammen med Franco Basaglia, legemliggjør en poetikk som forener fantasi, deltakelse og frihet. Gjennom disse gjenstandene bygde Scabia midlertidige fellesskap og inviterte alle til å bli en del av narrativet. Hans arv minner oss fortsatt om at teater kan være en delt handling, i stand til å forvandle det dagligdagse rommet til et sted for lytting, oppfinnelse og muligheter. Fem år etter denne ekstraordinære kunstnerens død setter Teatro della Toscana opp en utstilling av hans arbeider som forteller hele hans menneskelige og poetiske forløp. Utstillingen, i Sala Oro på Teatro della Pergola, vil presentere mange av de sceniske gjenstandene som ga liv til Scabias fortellinger.